Herrens fødselsfest
In Nativitate Domini
Jul er opprinnelig hedenske feiringer av at solen snur og av midtvinter. I løpet av middelalderen ble høytiden omformet til en kristen markering av Jesu fødsel, som en følge av nye lover og kirkens voksende innflytelse. Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber.
I storparten av Europa har feiringen et klarere kristent navn enn i Skandinavia: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. I Norden og England er det fremdeles vanlig å bruke det gamle hedenske navnet for solvervsfesten (jul, eller yule), mens andre regioner benytter andre betegnelser.
På verdensbasis regnes 25. desember som den sentrale dagen for den kristne julefeiringen. I mange europeiske og søramerikanske land er det imidlertid julaften, kvelden 24. desember, som tradisjonelt betraktes som høydepunktet i feiringen. Den ortodokse kirke feirer jul 7. januar, ettersom de bruker den julianske kalenderen, som har hatt flere skuddår enn den gregorianske og dermed ligger 13 dager bak.
Neste
Lesninger i messen
Hvert år
Vigil Mass
- Første lesning
- Is 62:1-5
- Andre lesning
- Acts 13:16-17, 22-25
- Evangelieakklamasjon
- Ikke tilgjengelig her
- Evangelium
- Mt 1:1-25
Mass during the Night
- Første lesning
- Is 9:1-6
- Svarsalme
- Ps 96: 1-2, 2-3, 11-12, 13
- Andre lesning
- Ti 2:11-14
- Evangelieakklamasjon
- Lk 2:10-11
- Evangelium
- Lk 2:1-14
Mass at Dawn
- Første lesning
- Is 62:11-12
- Andre lesning
- Ti 3:4-7
- Evangelieakklamasjon
- Lk 2:14
- Evangelium
- Lk 2:15-20